Min farmor hadde et smykke. Det smykket var jeg veldig opptatt av helt
fra jeg var liten. Og var helt sikker på at det en gang skulle bli mitt!
Det var vakkert og hang i et langt gullkjede.
Men se, på enden er det en lite "knapp".
Skyv denne oppover og vips.....
vi har en lorgnett.
Men vi kalte alltid smykket for en pincenez.
Det er et ord jeg aldri har hørt andre steder. Så jeg googlet det, og det
var ikke bare lett, for jeg ante ikke hvordan det staves.
Men nå vet jeg at det bare er et annet ord for lorgnett.
"Brillene" brettes sammen og puttes inn igjen.
Bestemor døde da jeg var ganske ung. Jeg husker det ble
trukket lodd for å dele smykkene hennes mellom arvingene.
Pincenez'en ble satt opp mot en brosje - og vi trakk brosjen!!
Jeg brast automatisk i gråt - smykket var jo mitt....
De andre synes så synd på lille meg at trekningen ble omgjort!
Dette er min farmor som eide smykket. Hun ble født en gang på 1880-tallet.
På dette bildet er hun forlovet og risser inn et hjerte i bjørka!
Og farfar, som var litt av en "Reodor Felgen"-type, hadde
selv laget fotoapparatet....
.jpg)
