En tirsdag i mai

 

En grå, stille dag.

Regnet har stoppet og det er ganske varmt.

Jeg lurer på om noen bor noen i fuglekassene mine?

Det har vært noe aktivitet her, men akkurat nå er det stille.

Vi får se...

 

 

Trær som er maltraktert av elgen. Sånn er det overalt.

I fjor plantet jeg en liten syrin rett utenfor huset. Elgen har vært på den også!

 

 

Her er synderen!

Den møtte jeg ikke i dag, men på morgenen 17. mai!

 

Litt disig over Storsjøen. Trærne er blitt veldig grønne de siste dagene!

 



Men tåken ligger som et teppe oppe i åsen bak meg.

 



 

Ikke noe særlig markblomster ennå, men dugg på planter er vakkert!

 



Ønsker alle en fin uke!

Endelig...

 

Hos meg finnes ikke blåveis eller hvitveis, kun noen rufsete hestehov.

Derfor ble jeg veldig glad, på selveste 17.mai,

da jeg endelig fant denne!

 

Da er sommeren like rundt hjørnet.

Himmelsk #137

Jeg har to favorittmotiver:

Fra verandaen på småbruket i Rendalen.

Fra verandaen på hytta på Karlsøya.

Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg har tatt,

alle årstider og alle tider på døgnet.

Lys og farger endrer seg jo hele tiden!

Dette bildet er tatt på hytta en tidlig morgen senvinters.

Hytta vender mot øst. Vi har ikke den sene kveldssola, men kan nyte

sola tidlig, tidlig på morgenen. Noe som er flott for et A-menneske som meg!

 

Flere himmelske bilder kan du se HER

 

. 

 



Pincenez

 

 

Min farmor hadde et smykke. Det smykket var jeg veldig  opptatt av helt

fra jeg var liten. Og var helt sikker på at det en gang skulle bli mitt!

Det var vakkert og hang i et langt gullkjede.

 

 Men se, på enden er det en lite "knapp".

Skyv denne oppover og vips.....
 

 

vi har en lorgnett.

Men vi kalte alltid smykket for en pincenez.

Det er et ord jeg aldri har hørt andre steder. Så jeg googlet det, og det

var ikke bare lett, for jeg ante ikke hvordan det staves.

Men nå vet jeg at det bare er et annet ord for lorgnett.

"Brillene" brettes sammen og puttes inn igjen.

 

 

Bestemor døde da jeg var ganske ung. Jeg husker det ble

trukket lodd for å dele smykkene hennes mellom arvingene.

Pincenez'en ble satt opp mot en brosje - og vi trakk brosjen!!

Jeg brast automatisk i gråt - smykket var jo mitt....

De andre synes så synd på lille meg at trekningen ble omgjort!

   

 

Dette er min farmor som eide smykket. Hun ble født en gang på 1880-tallet.

På dette bildet er hun forlovet og risser inn et hjerte i bjørka! 

Og farfar, som var litt av en "Reodor Felgen"-type, hadde

selv laget fotoapparatet.... 

 

 

Himmelsk # 136

En disig morgen og det var ikke så mye se utover fjorden.

Men allikevel synes jeg dette bildet ble "himmelsk",

med blå himmel og blått vann

og den fine fargen på svaberget.

 



 

Og bare ved å vri meg noen grader,

fikk jeg dette motivet.

Karlsøysundet en tidlig maimorgen.

 

Se flere himmelske bilder HER

 

 

 

 

En av to

 

 Tvillingsøsteren var syk,

så Josefine ble med på tur alene.

Hun gledet seg til det....

Men det ble veldig rart!

Jentene er vanligvis blide, positive

og skravlete.

 

Men Josefine sa nesten ingenting på turen.

Hun fikk nye, rosa joggesko som blinket. Men ville ikke ha dem på.

Hos tante, som hun elsker, satt hun mesteparten av tiden med

totten i munnen.

Hun tok en liten tur ut på lekeplassen, men kom fort inn igjen.

 

 

Store kusine Sarah var en trøst!

 

Da mamma og Josefine åpnet døren hjemme etter turen,

kom Fredrikke løpende. Brydde seg ikke om mamma, men løp rett forbi og omfavnet

søsteren.

Veldig rørende, sa mamma'en.

 

Og nå kom de nye rosa joggeskoene frem igjen.

Det var nok  noe med å kunne dele gleden......

 



Vårmønstring

 

Dette er min tradisjon 1. mai.

Og det har det vært i mer enn 25 år!

Den årlige vårmønstringen for amerikanske biler.

 

Jeg har vært medlem i Sarpsborgs Amcar (Detroit Cars) klubb like lenge.

Mange år i styret, mest som kasserer.

Men nå er jeg pensjonist der også!

 

 

Treffet i år samlet 580 biler og 3000 mennesker!

Et besøk på OBS!-plassen 1. mai har blitt en tradisjon for mange Særpinger.

Mye flott å se på, masse pølser, vafler og is.

Og hyggelige prat med naboer og kjente.

 

Unger synes også det er stas. og vi dro med oss 3 barnebarn.

 

 

I våre kretser kaller vi det "Vårens vakreste eventyr".....

Dette er klubbens viktigste inntekstkilde. Været har mye å si,

men heldigvis klaffet det i år igjen.

 

 

 

Dette er min favoritt.

 

John og jeg traff hverandre gjennom denne hobbyen!

Så vi har mye å takke den for...

 

 Og dette er John's favoritt.

Skal vi ha oss bil igjen, så er det rom for heftige diskusjoner!